Vest er best....

Highway 1 må være en av de vakreste kjøreturene man kan ta... Vi kjørte sommeren 2013 fra San Francisco til San Diego og jeg var mildt sagt begeistret...

Vi fløy over til San Francisco og ble der i noen dager. Vi ble noe overrasket over hvor kaldt det var... midt på sommeren.. Vi måtte supplere sommergarderoben med tykke hettegensere og lue.

Men byen er fantastisk og for en opplevelse det er å gå over Golden Gate, stoppe midt på brua og se Alcatraz ligge der mye nærmere land enn jeg i utgangspunktet hadde trodd.. Men da vi tok turen ut for å se og lære mer om denne beryktede og berømte fengselsøya skjønte vi at strømninger og klipper gjør øya vanskelig nok å rømme fra..

De mest kjente stedene som Fishermans Wharf,China town, Golden gate park og Lombard street (verdens mest krokete og beplantete gate i en bratt bakke) rakk vi å besøke i tillegg til å få tatt en kjøretur med det de fleste forbinder med San Francisco; trikkene som frakter deg opp og ned bakkene byen består av. 

Noe av det som gjorde et sterkt inntrykk i denne byen var uteliggerne som ble "belønnet" for å ikke tigge, og som fikk ekstra stønad om de tok vare på en av byens løshunder. Det føltes veldig trygt å bevege seg rundt her i forhold til f.eks New York som vi kom til senere.

Etter lange, opplevelsesrike dager i San Fransico tok vi ut leiebilen og tok en tur litt inn i landet til Napa...vinland. Stor kontrast til storbyen vi nettopp kom fra. Her var det cowboyhatt, countrymusikk og veldig koselige markeder inne i byen. Og masse vingårder og velge mellom.. 

Fra sol og vin satte vi kursen mot Highway 1 som snor seg ytterst langs vestkysten helt ned til grensa til Mexico. Underveis ser man vakre strender, klipper, skogområder og små byer. Vi stoppet i en liten perle, Carmel by the sea. Dette er Clint Eastwoods by. Han var ordfører i byen fra 1986-88, men er vel den eneste ordføreren i byen som fortsatt vises og æres i bybildet.

Underveis til Santa Barbara passerte vi Hearst castle og tok bare en rask stopp på besøkssenteret. Hadde vi hatt bedre tid, hadde vi nok tatt en dag der... Så det får kanskje bli en annen gang.. Vi hadde bare en natt ved stranda i Santa Barbara, så det eneste jeg forbinder med stedet er en morsom kan vi stoppet opp ved på strandpromenaden... Han hadde utsmykket en folkevognbuss med de mest utrolige ting og tang... 2 år hadde han brukt på prosjektet..Pent?? Vel..men fargerikt innslag.

Vi tilbrakte så 5 dager i englenes by.. Med Santa Monica som utgangspunkt fikk vi sett en bittelite del av denne gigantbyen.. men selvfølgelig de mest kjente..vi er tross alt turister.. Vi booket en sightseeingtur med en minibuss og en forholdsvis liten gruppe som i løpet av en dag fikk sett Hollywoodskiltet på lang avstand, tuslet opp og ned Sunset og Hollywood blwd, tatt bilder ved stjernenavn på fortauene og selfies ved Beverly hills-skilt.. Litt surrealistisk å stå utenfor butikkene i Rodeo drive og se på prislapper hvor sykt mye penger enkelte mennesker kan  tillate seg å bruke på klær.. 

Synes at det var mer stress enn stas å gå langs Hollywood blwd der et stort antall mennesker prøver på en noe aggresiv måte å tjene til livets opphold ved å kle seg ut som kjente filmfigurer som folk vil ta bilder sammen med...

Da var det koseligere å tusle rundt i Santa Monica, ta en tur ut på den kjente pieren der Route66 avsluttes, der Forrest Gump snudde på løpeturen sin og der det lille pariserhjulet som vi har sett i utallige filmer står... Og så leide vi sykler og tok en tur over til Venice beach.. der hang noen i utetreningsapparat mens andre lå mer henslengt på de grønne flekkene og trakk inn mer eller mindre frisk luft..

Vi brukte også en av dagene i Universal studios-parken. Det var veldig gøy.. mange morsomme attraksjoner knyttet til kjente serier og filmer.. min personlige favoritt var kjøreturen gjennom Wisteria Lane der de frustrerte fruene holdt til.

5 dager er ingenting om man skal bli litt kjent i denne byen, men et visst inntrykk fikk vi .

Fra Los Angeles fortsatte vi sørover til San Diego. Denne byen hadde vi i utgangspunktet ikke noe kjennskap til, og dermed ingen forventniger.. men den ble faktisk favorittbyen!! 

En helt nydelig blanding av gammel og nytt, amerikansk men sterkt preget av nabolandet Mexico..Vi bodde nede ved havneområdet som var en av de nye bydelene. Veldig koselig, men samtidig urbant. Og kort vei til det meste som var verd å få med seg. Vi var med på en busstur til den eldste bydelen som var meget godt vedlikeholdt og hvor det var skikkelig historisk sus. Her gikk vi rundt og følte at tiden var skrudd 200 år tilbake ettersom det overalt var folk i kostymer, og alle spisesteder og butikker kjørte historisk tema helt ut..

Rett over brua, utenfor San Diego, ligger vakre Coronado. Vi rakk ikke å bruke stranda der, men står øverst på lista om vi kommer dit igjen. Andre steder og ting vi fikk med oss her var det militære museet ombord på USS MIdway og det store monumentet Embracing peace som ligger like ved. VI tok også en dag i Seaworld. Også en svær fornøyelsespark med forestillinger og show.

I San Diego fikk vi heldigvis med oss en hjemmekamp i baseball.. 3 timer uten forkunnskap om dette spillet vi kjenner best som slåball fra skolegården. Det tok sin tid å skjønne poengsystem og spillets gang...men at det er vanskelig å treffe den ballen og få ett av de berømte homeruns, ja det skjønte vi... for det var meget langt imellom at en av spillerne traff.. Det morsomste var det som skjedde i pausene og på tribunen synes jeg.. 

Vi var nå ferdige med Highway 1 og la kursen nordøst, mot Las Vegas. Underveis hvilte vi et par døgn i ørkenbyen Palm Springs. En liten, litt tam by synes jeg. De har Elvis og Pricillas bryllusreise-villa som en av sine hovedattraksjoner.. og så en svær statue av Marilyn Monroe.. 

Da er fenomenet Las Vegas noe helt annet.. At det går an å lage ei gate med all den overdådige galskapen som de har der..Her er virkelig alt og her er visst alt lov.. så lenge det blir i Vegas.

Vi bodde omtrent midt på The Strip, et godt utgangspunkt for det meste. Vi gikk og gikk, det er folk overalt, casino som må passeres om du vil eller ei, store forestillinger og show på mange av de gigantiske temahotellene.. Her er det noe for en hver smak.  Vi presterte å gå oss vill inne på det hotellet vi skulle se musicalen Rock og Ages..Og så var det The Venetian- hotellet med kanaler og gondoler både ute og inne og med Markusplassen med himling som gjør at du tror du sitter i Venezia en sommerdag.. Vi passerte flere ganger den fantastiske Bellagiofontenen. Der måtte vi stoppe hver gang for å se vannet sprute i takt med musikk... 

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ta en helikoptertur inn i Gran Canyon når vi først var her. Det var moro å bli hentet i limo tidlig, tidlig og kjørt ut til flyplassen. Jeg hadde aldri før vært i et helikopter, og gruet meg veldig til selve turen. Det ble imidlertid erstattet av rattlesnake-angst... På flyplassen hang det nemlig oppslag om at vi måtte se opp for slanger på landingsplassene... Dermed kunne jeg faktisk nyte turen over Hooverdam og Gran Canyon.. Og da vi landet måtte jeg spørre piloten om hvor ofte han hadde sett slanger der.. Selvfølgelig var det en sjeldenhet, og vi kunne nyte champagnefrokost med utsikt til Colorado river. Morsomt å ha gjort!

Det siste vi rakk å gjøre i Las Vegas var å besøke Stratosphere tower, 350 meter høyt og med fornøyelsespark på toppen... her kan man hoppe i strikk, være med på karuseller som svever utenfor kanten...Litt i overkant selv å se på for min del.. Men det hører med til vår historie at den største gevinsten på en enarmet banditt ble innkassert her.