Når værgudene ikke samarbeider...

Det var noen år siden forrige Norgestur, så vi satte av den første uka i juli 2019 til å kombinere roadtrip og fjellturer på det vakre nordvestlandet..

Planen var to netter i Åndalsnes med tur over Romsdalseggen, to netter i Geiranger med båttur inn fjorden til Hellesylt for så å avslutte med bestigning av Galdhøpiggen med overnatting på Juvasshytta..

Værmeldingen så ikke spesielt lovende ut, men vi valgte å være væroptimister og la i vei.  På vei mot Åndalsnes i plaskregn passerte vi Mannen, som samme natt var blitt rasfarlig igjen, og Trollveggen uten at vi så så mye til den heller i det meget lave skydekket. 

Åndalsnes er sikkert helt nydelig når man kan se toppen på fjellene som omkranser byen, ellers var det relativt fort gjort å se byen. Tindesenteret var et stilig bygg, og togkapellet var et morsomt innslag.

Som ikke altfor rutinerte fjellfolk måtte vi bare droppe turen over Romsdalseggen. Men vi tok turen opp Romsdalstrappa til Rampestreken som ligger 573 moh. Det var ganske bratt og glatt i enkelte partier, men kjempebra utsikt når målet var nådd. Vi fortsatte litt til oppover, men det ble fort ganske surt og kaldt. På ettermiddagen kjørte vi inn til Vengedalen der turen over Romsdalseggen vanlIgvis starter. Bomveien fortsetter helt inn til foten av Romsdalshorn...som vi heller ikke så noe av pga skyene.. Men flott terreng innover dalen.

Ute på Rampestreken med utsikt over Åndalsnes

Ute på Rampestreken med utsikt over Åndalsnes

Tindesenteret Åndalsnes

Tindesenteret Åndalsnes

Onsdag morgen la vi i vei mot Geiranger på riksvei 63, som er regnet som en severdighet. Det er den virkelig! Den starter med Trollstigen og ender med Ørnesvingen ned mot Geiranger, og underveis passeres blant annet jordbærbygda Valldal.

På toppen av Trollstigen er det et kjempeflott besøkssenter med utsiktsplatformer og gangstier. Sikkert helt magisk i klarvær....

Vi stoppet ved Gudbrandjuvet, også veldig fint tilrettelagt for besøkende med gangbruer, utsiktspunkt og kafe. Der plukket vi opp en brosjyre for Meretes garden i Valldal. Det så ut til å være et sted verd å besøke....så det gjorde vi. Det lå vakkert til nede ved ei elv, og da vi svingte inn på gårdplassen kom Merete ut og fortalte om hva hun kunne tilby sine gjester. Her var det overnatting i tipi, yoga i den japanske hagen, vegetarmat og ulike behandlinger. Og hit kommer det mennesker fra hele verden...hun hadde akkurat mottatt bestilling fra et par fra Sør-Afrika da vi stakk innom.

I Valldal tok vi en liten kaffepause på et kjempekoselig sted, Fjellro turisthotell.Der fikk vi også sett litt nærmere på en av de utallige stygge bilene som vi hadde observert underveis. Etter litt googling fikk vi kjennskap til fenomenet Carbage run... Det er et billøp, en roadtrip, der deltakerne må stille med biler som er minst 15 år gamle. Bilene skal dekoreres, og underveis er det oppgaver som skal løses. Det viktigste er å komme i mål ettersom vi forsto. Deltakerne var fra ulike europeiske land, og det var utrolig mange varianter av kjøretøy på veiene. Det så veldig gøy ut!

Gudbrandjuvet

Gudbrandjuvet

Spennende plass i Valldal- Meretes garden

Spennende plass i Valldal- Meretes garden

En av bilene i Carbage run 2019

En av bilene i Carbage run 2019

Jordbærbygda

Jordbærbygda

Vi fortsatte med å kjøre inn Tafjord, mest kjent for raset i 1934 som tok livet av 17 mennesker, men også for kraftproduksjon.Vi kjørte helt opp til Zakariasdammen som ligger innerst og øverst i bygda. Min umiddelbare assosiasjon var Hooverdam.. Det var tydelig at det hadde vært massiv snøsmelting i fjellet kombinert med mye nedbør, for alle sluser var åpne og det var et mektig syn.

På vei ned fjellet mot Geiranger måtte vi selvfølgelig stoppe i Ørnesvingen for å få de obligatoriske bildene.. Geiranger-bygda med 250 innbyggere- var mindre enn jeg hadde sett for meg. Men at det er et sted som lever av turismen var veldig tydelig. Og det kan ikke være mange lokale som jobber i denne næringen... Det er ganske så spesielt å sjekke inn på hotell, eller gå inn på turistinformasjonskontoret for å spørre om noe og de som står i skranken ikke snakker norsk... Vi skvatt nesten til da jenta på bakeriet viste seg å være fra Ålesund.. Geiranger skywalk ligger på 1500moh oppe på Dalsnibba. Vi kjørte med friskt mot oppover på ettermiddagen...Men veien opp var stengt pga snø, og på vei ned igjen møtte vi brøytebil.. det er litt absurd i juli, selv i Norge. Heldigvis fikk vi anledning til å kjøre opp da vi var på hjemtur fredag formiddag. Da hadde vi tilbrakt en heller rolig dag på hotell Utsikten og vurdert fram og tilbake om vi skulle ta turen opp på Galdhøpiggen når værvarslet meldte om -8 grader og vind... Lite fristende når vi tross alt er på sommerferie.. Båttur innover fjorden til Hellesylt i øsende regn var heller ikke aktuelt... Så da kunne vi konkludere med at ikke alt kan planlegges.

På hjemturen tok vi oss tid til å stoppe på både Dovregubbens hall og Magalaupet, to steder vi alltid har sust forbi og sagt at en gang MÅ vi stoppe å se dette.. Og nå er det gjort.

Geiranger

Geiranger

Del denne siden