Når været definerer opplevelsen av en by.

Alle steder er hyggeligere i godvær, men den byen jeg virkelig har kjent på hvordan været virker inn på ferien er altså Lisboa. 

Mitt første møte med byen var med ei venninne som hadde vært der før. Hun var kjent med infrastrukturen og visste hvordan vi kom oss rask inn til sentrum fra Carcavelos hvor vi bodde på hotell helt nede ved den flotte strandlinja. Det var en perfekt kombinasjon. Soling på formiddagen, tog inn til Lisboa eller feriebyen Cascais på ettermiddag- og kveldstid. 

Bydelene i Lisboa byr på mye forskjellig. Jeg ble veldig fascinert av de gamle husene med dekorflis på ytterveggene, og den gamle heisen som står nede i gamlebyen. Det var god utsikt over de mange høydene fra toppen der. 

Jeg elsket turen med trikk nr 28.. opp og ned gater som er så smale at fotgjengere må gå ned i trappene til hus for at trikken skal komme fram. Det store monumentet til ære for sjøfarerene,  Kristus-statuen lik den i Rio og Golden Gate- brua er også gode bilder i hodet når jeg tenker på Lisboa. 

Det nye og moderne Lisboa byr på gode shoppingmuligheter, noe vi måtte ty til i stedet for historiske vandringer da jeg var tilbake med vinklubben noen år senere. 

Da var jeg glad for at jeg allerede hadde sett det meste, for det var et ufyselig vær hele tiden... Ettersom det ligger helt ute ved kysten, er det værutsatt...

Men med vingjengen ble det nye opplevelser. Vi hadde på forhånd booket bord på to anbefalte restauranter. Den ene lå oppe i en ås med flott utsikt. Neste kveld hadde vi bestemt oss for å få den genuine portugisiske opplevelsen med lokal mat akkompanert med fado. Vi kom inn på en knøttliten restaurant med tre bord, og ble servert flere retter. Da måltidet var over, låste vertskapet døra og skiftet roller fra kokk/servitør til gitarist og fadosanger.. Det ble en spesiell opplevelse.. I et trangt og varmt lokale, der artistene omtrent satt i fanget på oss gjestene og den sørgmodige, klagende sangformen på et språk vi ikke forstår... Vi fikk nok etter første akt, og var såpass uhøflige at vi forlot restauranten..

Byen Sintra ligger en halvtimes togtur nord for Lisboa, og er vel verd et besøk. Vi ble med på en hop-on-off med lite utbytte... Det regnet og dogget så ille på vinduene at vi så ingenting... og motivasjon for å gå av for å se nærmere på eventyrpalassene manglet fullstendig i gruppa, (noe jeg senere har angret på)så turen kan i beste fall kalles tidtrøyte.. 

Siste kveld besøkte vi et utested som tidligere hadde vært et av Lisboas eldste bordell... Artig plass med spesielt interiør og gode drinker.