Kontinuerlig under konstruksjon
Sommeren 2020- koronasommeren. Heldige oss som har et ferieparadis å dra til..Der vi kan kose oss med familien, dra på tur både til lands og til vanns.. Men når det regner i dagtidesvis og gradestokken ikke kan by på temperaturer over 10 grader er det greit å finne et alternativ.. Vanligvis hadde vi nok finkjemmet Restplass.no og satt oss på et fly sørover, men det var jo ikke et alternativ denne sommeren. Så da ble alle de stedene vi stadig har kjørt forbi på vei til et sted lengre unna plutselig innen rekkevidde. To netter på Namsos Rock City ble booket, og turen kunne begynne.
Den gyldne omvei på Inderøya er en samling aktører innen reiseliv, kultur og gårdmat. Vi kom via Skarnsundbrua, som er et flott syn, og kjørte først en avstikker ned til Kjerknesvågen. Der lå et gammelt bekjentskap til kai, jekta Pauline.
Vi kjørte videre mot Straumen, der de fleste av attraksjonene ligger. Men først måtte vi ta en sving ned til Jæktvollen, det ærverdige hotellet nede ved fjorden, og opp til det nyeste nye på hotellfronten på Inderøya: Øyna. Det ligger ganske langt oppe i lia med en nydelig utsikt til 10 trønderske kommuner.
På straumen gikk vi en liten tur innom Nils Aas galleri, og noen av de små sjarmerende butikkene nede ved brygga.
Gulburet og Gangstad gårdsysteri ble også besøkt før vi forlot Den gyldne omvei. Særdeles vakre gårder, men det var mye folk og dårlig vær, så stoppene våre ble korte. Men vi rakk å få med oss en nydelig is hver... Gangstad-is altså... den er farlig god.
What to do in Namsos? Trønderrockens vugge... det vises at Namsos er stolte av sine rockere. Walk of fame både på hotellet og kjøpesenteret... Etter å ha booket inn på et Terje Tysland-rom på hotellet, tuslet vi bort på Tinos for en bedre middag og detaljplanlegging av neste dag.
Da jeg gjorde litt reseach blant mine Namsosbekjente om byen, var den eneste attraksjonen de kom på Klompen.. Den fra DDE-sangen. Så her måtte vi ty til internettet.
Der fant vi en aktivitet vi ikke hadde prøvd før. Dresinsykling! Fra Namsos camping kan man leie dresin og sykle langs den gamle jernbanestrekningen mellom Grong og Namsos. Det var en fin tur langs lakseelva Namsen. Absolutt noe å anbefale.
Etter turen kjørte vi til Overhalla og hadde et håp om å innta et måltid på Namsen salmon & train experience. På ei gammel jernbanebru står et gammelt togsett der det tilbys både overnatting og mat. Men her var reseachen litt dårlig. Vi kom akkurat for seint..
Vi sparte hovedattraksjonen, rosinen i pølsa, til sist. Nå skulle vi opp på Klompen og se på utsikten. Fra hotellet er det 1 km.... vi greide å bomme på stien, og ravet rundt oppe i skogen og var plutselig oppe på en annen topp. Men etter mye kav i ulendt terreng kom vi inn på veien som kan kjøres(!) opp til landemerket. Her er det mye god informasjon om hvordan Namsos ble bombet under sist verdenskrig, og et glassbur der man kan nyte utsikten.
Etter en begivenhetsrik dag i Namsos og omegn, satte vi kursen sørover mot Trondheim. Vi hadde lagt inn to stopp på veien. Første stopp var ved Falstadsenteret. Et veldig flott senter. Spesielt utstillingen med 9 ulike flukthistorier traff. Hvordan er det for en mor å legge på flukt i snøstorm med en 4-mnds baby... Tankene gikk til alle de som er på flukt i vår tid..
Et stopp ved monumentet i Falstadskogen tok vi oss også tid til.
Siste stopp på roadtripen var Tautra. Den lange,smale moloen med rovdyrsperra førte oss over fra Frostalandet og ut på denne lille perlen der et nonnesamfunn har slått rot. Vi besøkte først Klostergården med de gamle ruinene og den koselig gården som tilbyr både mat, overnatting, staudesalg og kunst med mer. Vi tok med litt veiamat og svingte innom besøkssenteret til nonnene. Her hang det en fin bildeutstilling som fortalte litt om bakgrunnen for ordenen, og hvordan nonnene lever i klosteret. Vi måtte også kjøpe med hudkrem og såpe produsert av disse fromme kvinnene.