By å bli glad i.

Foreløpig har jeg tre besøk i den skotske hovedstaden, men håper at jeg får flere anledninger til å oppleve sjarmerende Edinburgh.

Jeg var 11 år og på min første korpstur da jeg første gang var her. Det som festet seg på minnet var hovedgata Princess street og synet av borgen på toppen av en ås. Det var derfor veldig moro at vi fikk leie en super leilighet i nettopp Princess street da boksirkelen la turen til Edinburgh i 2014.  

I løpet av vår ovale weekend fikk vi tuslet i den koselige gamlebyen, tatt en tur opp på Carlton hill, gått opp og ned Royal Mile som går fra Edinburgh castle og ned til Holyrood palace og shoppet litt.

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å teste ut en fasjonabel afternoon-tea på The Balmoral, men hadde ikke skjønt at her måtte det bookes bord lang tid i forkant....så da måtte vi finne et alternativ. Det ble en litt annerledes afternoon-tea. Alice in Wonderland- tema, der alt smakte fullstendig forskjellig fra hva det så ut som. Gåselever så ut som sjokoladekuler, det som så salt ut var surt eller søtt... Det ble en utrolig morsom opplevelse.Mette ble vi ikke, og dyrt var det...

Skottland og whisky hører sammen, så vi dro innom The Scotch Whisky Experience og ble med på en tour. Det er først en runde med tønner på skinner igjennom huset der produksjonsprosessen presenteres før vi settes på skolebenken. Et lynkurs i de ulike distriktenes særpreg, lukt og tilslutt smak. Runden avsluttes med besøk i husets unike samling av all verdens whiskeyflasker.

For ei som ikke er spesielt glad i whiskey var det ironisk nok akkurat dette jeg gjentok da jeg var tilbake sammen med sønnen i 2017. Men da var det jo han som bestemte innhold..

Litt i utkanten av byen ligger høyden Arthurs seat. Det var en kjempefin tur, ca en times tid til toppen, og utsikten var super.

Det ble mye gåing ettersom vi også trasket ned til havna for å se det staselige kongeskipet som har blitt museum. Det var såpass mye kø og ventetid at vi nøyde oss med å se det fra utsida..