Svalbard- et iskaldt eventyr

Da ett av medlemmene i boksirkelen bestemte seg for å flytte til Longyearbyen for en periode, dukket plutselig anledningen til å legge turen dit opp. Vi diskuterte litt fram og tilbake om hvilken årstid vi skulle satse på... Etter å ha undersøkt litt rundt omkring med noen som hadde vært der, andre som hadde bodd der osv valgte vi å dra i midten av februar. Da er dagslyset kommet tilbake, men sola har fortsatt ikke å se i Longyearbyen. Dette gir et spesielt pastellys.

Vi ankom en iskald lørdagskveld... det var rundt -25 og vind. Isbjørnen sto ved bagasjebåndet og det var ingen tvil om at vi var i hans rike... På hotellet måtte uteskoene av ved inngangen, noe vi oppdaget var vanlig på flere offentlige steder.. Museumscrocksene funket bra de!

Vi var så heldige å få en kjøretur rundt omkring Longyearbyen slik at vi fikk sett den siste gruva i drift, gruve 7, Sysselmannens hus og området oppover i dalen. Det var facinerende å se hyttefeltet som ligger 5 min kjøring fra sentrum. De fleste leier bolig i byen. Det er veldig få hus eller leiligheter som er mulig å eie. Men hytte kan man eie... Vi fikk også kjenne litt på hvordan de fastboende må tenke sikkerhet i forhold til isbjørn på denne turen. En i gruppa måtte til enhver tid ha signalpistolen på seg når vi gikk ut av bilen utenfor den trygge sonen i byen..

Det er ikke så mange som bor i Longyearbyen, men de som bor der har et meget rikt utvalg av restauranter og utesteder å velge i. Dresskoden er forholdsvis enkel: Praktisk og tilpasset vær og vind. Det var ullgensre,skinnluer og skuterdresser og solide vintersko i alle varianter. Fuktighetskrem ble byttet ut med kuldekrem, og varmeposer i votter og sko gjorde susen selv på korte turer mellom hotell, bil eller restaurant.

Høydepunktet på Svalbard ble helt klart hundekjøringen. Vi var veldig spente på om det var gjennomførbart ettersom effektiv temperatur var -38 grader. Men vi ble kledd opp av arrangøren, og kjørt ut til kennelen som lå ca 10 min kjøring unna sentrum. Der fikk vi en kort innføring i hvordan vi skulle hente ut hundene og plassere dem i spannet. Spennende for ei som i utgangspunktet har en viss skepsis til alt med 4 bein... men her var det ikke rom for nøling, og tross alt var det å holde seg i bevegelse og slippe å fryse fast til bakken enn å leve ut hundeskrekken.. Ja, det var ufattelig kaldt, men for en opplevelse det var både å stå bak sleden og se det fantastiske pastellyset mot det kritthvite landskapet...